Mitt navn er Oddvar Bakken, født og oppvokst i Alta.  
Jeg har arbeidet innenfor bank, forsikring, konsulentvirksomhet og har vært min egen "sjef" de siste år 20 gjennom eget firma. På en måte har hele livet vært en utviklingsreise innenfor psykologi, energi, bevissthet, personlige ledelse og omskapelse/skapelse av eget liv.
De største sprang har vær de senere 15 år - uten tvil har de siste års indre reise gitt meg mest og ført meg hjem til meg selv, min indre kjernebevissthet og tilbake til min egen opprinnelige energi. Det er dette jeg vil føre videre ut gjennom mine egne opplevelser og erfaringer.

Jeg velger å fortelle deg en innledende drøm, som forteller om min reise de siste 15 år. Denne drømmen har betydd mere for meg en alle de jobber og utdanninger jeg har tatt.

I 2008 var jeg på kurs der jeg tok sertifisering som NLP og Ennegramtrener. Dette var i Sverige på Sødertuna slott sørvest for Stockholm.
Tidlig en morgen på kurset våknet jeg av en drøm jeg hadde hatt. Hele kroppen min var dyvende våt, men drømmen husket jeg helt inn i min dagsbevissthet.
Her vil jeg fortelle kortversjonen av denne drømmen fra 2008, fordi jeg i dag ser at den bragte frem en historie som hadde med min retning i livet fremover. Så i 2023, altså 15 år etter drømmen, begynner jeg å bli helt dagsbevisst hva drømmen ville formidle til meg og mitt liv og personlige reise/livsvei fremover.

Historien begynner med at jeg blir ført inn i et fengsel av en person som går ved siden av meg. Jeg vet ikke hvem denne personen er, men det er som en skygge som holder tak i min høyre arm og fører meg inn i fengslet.
Jeg er forvirret for jeg vet ikke hvorfor jeg skal i fengsel, men jeg lar meg føre inn i fengslet og personen/skyggen følger med.
Jeg passerer gjennom port på port innover i fengslet og ved hver port står det en soldat med gevær og passer på at dørene lukkes igjen etter at jeg har passert. Jeg passerer 7 porter og kan minnes at jeg hører at hver port klikker igjen ettersom jeg havner dypere og dypere inn i fengslet.
Så kommer jeg inn i den innerste fengselscellen, min celle, og oppdager at jeg er alene i fengslet, ingen andre kan jeg se eller fornemme er i samme fengsel. Kun meg, i en mørk og kald celle uten noe på veggene.
Så begynner en indre prosess i meg der jeg oppsummerer status. Jeg sitter fast alene i et fengsel, låst inn og med væpnede vakter utenfor hver av de 7 porter og min celle.
Jeg vet jeg kommer til å dø hvis jeg blir her. Så bestemmer jeg meg for at jeg må komme meg ut av fengslet, men vet ikke hvordan, da det virker helt umulig med låste dører og vakter ved hver port og jeg har ingen fysiske nøkler til å låse opp portene.

Men jeg bestemmer meg for å bryte meg ut og starter med å gå frem til døren i min fengselscelle og ser soldaten står ved døren, helt urørlig.
Jeg tar i døren og til min overraskelse, så åpner døren og jeg kan gå ut av cellen. Soldaten gjør ingenting men blir fortsatt stående som en tinnsoldat.
Jeg er ute i fengselsgangen og går videre til den første port som også åpner seg når jeg tar tak i håndtaket til porten. Jeg undres fortsatt over hva som skjer, hvorfor kan jeg dette uten noen form for fysiske nøkler og hvorfor gjør ikke soldatene noe for å hindre meg?
Så går jeg videre til neste port. Og det samme gjentar seg for hver port. Jeg passerer uhindret og til slutt er jeg ute av fengslet og inne i en by og i en folksom gate.
Jeg er fortsatt forvirret, strever med å forstå hva som har skjedd og undres hvordan dette kunne skje?

Jeg roper til folkene i gata at jeg er fri. Jeg er fri gjentar jeg hele tiden, men ingen hører meg, alle menneskene som går i gata bare går videre uten å registere/se/høre meg. Jeg ser at de stirrer rett foran seg, nesten som de er paralysert og mekaniske.
Det er som jeg er blant menneskene, men alene likevel. Jeg er fortvilt over at de ikke ser meg og hører meg om det jeg roper om frihet.

Neste dag på kurset skal alle kursdeltakere lage sin egen historie om hva vi vil arbeide med fremover. Jeg velger å være låsesmed og forteller at mitt bidrag er innenfor å smøre låsene, slik at menneskene kan sette inn sine egen nøkler og låse opp sine indre dører.

I dag vet jeg at denne drømmen fortalte meg en viktig historie om meg og min retning videre i livet, men også hva vi som enkeltmennesker og menneskehet står i, både på det personlige og kollektive plan.
Jeg er i dag så glad for at jeg ble lagt i hendene en personlig drøm/historie der jeg bryter meg ut av illusjonens fengsel, og at jeg egentlig er fri. Den reisen jeg valgte har vært gull verdt.

Men ikke bare at jeg er fri, men at mine søstre og brødre også er fri og er ferdig med sine personlige erfaringer på jorden og klare for å skape ut fra en helt ny, hel og kjærlighetsfull energi.

Det en ny tid på jorden og blant oss mennesker som jeg er med på å skape og formidle bevissthet om. Denne nye tids energi og bevissthet skapes gjennom hver enkelt sjel som også vil å gå inn i en samskapelse med andre menneskelige sjeler, naturen, dyrene og der den høyeste form for kjærlighetsbevissthet er selve grunnlaget for det nye liv/den nye tid eller den nye himmelblåjord.